1. Kattehold

1.1 Generelt

Å ivareta sine katters helse og velferd er det aller viktigste for enhver katteeier. Mytene om katters selvstendighet og evne til å klare seg selv ute i naturen har ført til mange tragiske katteskjebner. Når man har skaffet seg katt, skal man være klar over at man har tatt på seg ansvaret for et levende vesen som er helt avhengig av sine eiere for å kunne leve et godt liv. Det innebærer ikke bare at man sørger for at kattens fysiske behov blir dekket – katter har også følelser i like stor grad som mennesker. Til og med svært primitive dyr har ifølge senere forskning følelser slik mennesker har følelser. Katten er i likhet med hunden et dyr som kan føle sterk kjærlighet til sine eiere. Det er katteeiers ansvar å ta imot og gjengjelde denne betingelsesløse hengivenhet.

Som minimumskrav skal katteier:

1.1.1 Sørge for å gi katten leveforhold som passer kattens fysiske, atferdsmessige og sosiale behov.

1.1.2 Sørge for at katten alltid har tilgang til mat av en kvalitet og mengde som er nødvendig for å opprettholde god helse og kondisjon. Friskt vann skal være tilgjengelig hele døgnet.

1.1.3 Beskytte katten mot sykdom, stress og skaderisiko så langt det lar seg gjøre. Herunder følge vaksinasjonsprogram iht NRRs, FIFes og behandlende veterinærs anbefalinger.

1.1.4 Undersøke katten daglig for å kontrollere at den ikke har fått noen sår eller andre skader, at den ikke har blitt smittet med parasitter (i sommerhalvåret lopper, flått etc).

1.1.5 Kontakte veterinær umiddelbart ved mistanke om sykdom.

2. Livskvalitet

2.1 Innekatter

Det stilles særlige krav til boligen og katteholdet dersom katten kun holdes som innekatt. Katten må da få tilfredsstilt behovene for fysisk utfoldelse, lek og jakt mv innendørs.

Som minimumskrav skal katteeier:

2.1.1 Sørge for at katten har tilgang til klatrestativ, leker etc som tilfredsstiller kattens behov for å klatre, kvesse klør, leke osv, samt ha tilfluktsplasser og gjemmesteder dit katten kan trekke seg tilbake for å få være i fred. Soveplasser skal være komfortable og tilpasset kattens behov for varme og mykt underlag.

2.1.2 Unngå å ha for mange katter samlet på små arealer (jfr FIFes regler: Breeders Rule, § 3.2.1 under General Care). Selv om de fleste katter verdsetter hverandres selskap, bør man unngå å ha for tette kattepopulasjoner da dette kan føre til stress og aggresjon, i tillegg til at faren for at sykdom skal oppstå øker.

2.1.3 Sette av tid til lek, kos og daglig samvær med katten. Dette gjelder uansett om man bare har én katt eller flere. Hver katt har rett til å få oppmerksomhet og kjærlighet fra sin eier. Dette innebærer også at katteeier må vurdere hvor

mange katter han/hun har kapasitet til å ta seg av før vedkommende går til anskaffelse av flere katter.

2.1.4 Tørrfôr bør stå framme hele døgnet, dersom ikke overvektsproblemer eller sykdom tilsier noe annet. Katten spiser i gjennomsnitt 15-16 ganger i døgnet, og ofte foretrekker den å spise om natten. Kattens fordøyelse er innstilt på denne småspisingen døgnet rundt. De fleste katter tåler derfor dårlig å bli fôret bare én gang i døgnet.

2.1.5 Skåler med friskt vann bør plasseres flere steder i boligen. Katten skal minimum drikke 9-10 ganger om dagen. Den drikker små mengder vann om gangen. Katter som bare får tørrfôr risikerer å få i seg for lite væske, noe som øker risikoen for sykdommer i urinveier og nyrer. Det anbefales derfor å sette skåler med friskt vann strategisk plassert der hvor katten pleier å gå forbi. Når katten passerer et slikt ”vannhull” pleier den å ta seg en slurk med vann, og på denne måten vil det være mindre risiko for at katten drikker for lite.

2.1.6 Kattedoen/e skal plasseres langt unna matplassen. Har man flere enn 2-3 katter, kan det være fornuftig å anskaffe en ekstra dokasse. Dokassene skal renses daglig. Bruker man tradisjonell sand som ikke klumper seg, skal all sand skiftes ut daglig. Bruker man sand som klumper seg, renser man ut klumper daglig og etterfyller med ren sand. All klumpesand bør skiftes ut med ren sand jevnlig, der intervallene bestemmes av hvor mange katter man har. Jo flere katter, desto hyppigere utskifting av all sand og skuring av dokassene.

2.2 Utekatter

Bor man slik til at man kan la katten sin få være ute uten tilsyn, er det en del forhold man bør være oppmerksom på. Det gjelder både forhold som går spesielt på katten, men også hensynet til naboer og omgivelser. Det påhviler katteeiere et særlig ansvar for å være med på å høyne kattens status i samfunnet. Ansvarlig kattehold innebærer derfor også at man påser at katten ikke påfører andre unødvendig ubehag, eller bidrar til å forverre livssituasjonen for andre katter.

Som minimumskrav skal eier til utekatter:

2.2.1 Påse at anbefalt vaksinasjonsprogram følges til punkt og prikke.

2.2.2 Daglig undersøke katten med henblikk på sår, skader, parasitter. Ved funn av parasitter eller sår og skader av mer alvorlig art skal veterinær kontaktes omgående.

2.2.3 Hannkatter som får gå fritt ute skal være kastrerte. Dette dels for at kastrasjon bidrar til å beskytte katten selv mot smitterisiko, slåsskamper, lange vandringer fra hjemmet der faren for å bli skadet i trafikk mv øker, dels for at hannkatten ikke skal bidra til at det fødes flere uønskede kattunger.

2.2.4 Utekatter som ikke fritt kan gå inn, f eks via katteluke i ytterdøren, skal ha en lun, beskyttet plass (”boplass”) ute, dit de kan søke tilflukt ved dårlig vær (kulde, regn, vind). Tilfluktsstedet kan være i form av et ”kattehus”, en eske eller lignende, som verner mot vær og vind, og har en myk soveplass for katten.

2.2.5 Kostholdet må tilpasses utekattens økte behov for energi.

2.2.6 Også utekatten har behov for samvær med sin eier. Det må settes av tid til daglig kos og stell av katten.

2.2.7 Det er ekstra viktig at utekatten jevnlig får ormekurer.

3. Renhold

3.1 Generelt

3.1.1 Jo flere katter som bor i husholdningen, desto mer øker risikoen for at sykdom skal oppstå. Hjem med flere enn fire katter bør legge ekstra vekt på renholdet.

Som minimumskrav skal katteeier:

3.1.2 Rengjøre matskåler og vannskåler før hver påfylling av mat og vann.

3.1.3 Kattens soveplasser skal ses over, kattesand skal ristes ut, pels fjernes osv.

3.1.4 Rengjøre dokassene grundig med såpe og vann jevnlig. Rense kattedoene daglig for avføring og urin.

3.1.5 Påse at alle rengjøringsmidler som brukes er av en type som ikke er giftig eller skadelig for katten.

4. Oppdretters ansvar

4.1 Generelt

4.1.1 Ansvarlig avl er basert på genetiske prinsipper, sykdomsforebygging og at hver eneste katt i katteriet får den kjærlighet og omsorg alle katter har krav på. Alle katter i katteriet må være vaksinert ifølge de til enhver tid gjeldende regler. Det er fornuftig å føre journaler/loggbok over helse og avl for alle katter i katteriet.

Som et minimumskrav skal oppdretter:

4.1.2 Tilrettelegge et adskilt sted/rom for den drektige hunnkatten i god tid før fødsel. Her skal hunnkatten ha tilgang til egnet fødekasse, som hun i god tid før fødsel kan gjøre seg kjent med. Fødsel skal helst overvåkes av eier, eller annen person katten er kjent med og trygg på.

4.1.3 Dersom oppdretter har en hannkatt som lånes ut til avl, er det ideelt sett ønskelig at det finnes et adskilt rom/kattehus for hannkatten der han kan holdes isolert fra de andre kattene en periode etter at han har hatt besøk av hunnkatt, slik at man unngår at han overfører evt smitte fra besøkende hunnkatt til de øvrige kattene i katteriet.

4.1.4 Katter som bor adskilt fra bolighuset skal ha tilrettelagt bolig som minimum følger FIFes krav, jfr Breeding Rules 3. Husbandry and Environment, § 3.2.2, Separated Accommodation).

4.1.5 Veterinær skal umiddelbart kontaktes dersom en katt viser noen av følgende symptomer:

4.1.5.1 Rennende nese, rennende øyne, hovne og betente øyne, blinkhinnen er synlig, gjentatt nysing over tid, gjentatt hosting over tid, oppkast uten påviselig årsak, alvorlig diaré, spesielt om det er blod i den, lammelser, knuter eller hovne punkter på kroppen, ekstremt/unormalt søvnbehov/trøtthet, vekttap, særlig dersom vekten går raskt nedover, apati, blod i urinen, vansker ved fødsel.

4.1.6 Sørge for at drektige og ammende hunnkatter får ekstra næringsrik kost.

Avlshanner bør også få ekstra næringsrik mat i perioder hvor det foregår parring.

4.1.7 Kattunger må ikke tas fra moren før de er minst 12 uker gamle. Hvis kattemor tillater dem å die lenger, bør de få lov til det. Bare dersom kattemors helse eller allmenntilstand tilsier at hun ikke bør amme lenger, vernes hun mot kattungenes trang til å die.

4.1.8 Fra kattungene er 3-6 uker gamle, og samtidig dier kattemor, bør de få annen mat minst to til tre ganger daglig.

4.1.9 Kattunger fra 6 uker til 6 måneder må få mat minst to ganger daglig, i tillegg til evt tørrfôr som står framme hele tiden. Fra 6 måneders alder kan man gradvis begynne å redusere fôrmengden, slik at den unge katten på 9 måneder bare får våtfôr én gang daglig. Drektige katter og katter som ammer, bør få tilleggsmat til tørrfôret minst to ganger om dagen.

Gjennomlest og godkjent av veterinær Carsten Glindø, styremedlem i SVF (tidligere leder) i fire år.